Havvind alene er risikosport for Norge, mener Jonny Hesthammer. Nå satser Norsk kjernekraft på ny reaktorteknologi.

– I mitt hode har vi ikke en sjanse til å innfri målene innen 2030, og må derfor ha et mer langsiktig perspektiv, sier Jonny Hesthammer til Kystens næringsliv.

Administrerende direktør i Norsk kjernekraft mener at det nasjonale kappløpet om elektrifisering ikke er gjennomførbart med havvind som driver.

– DNV mener vi må fordoble kraftforbruket frem mot 2050, og myndighetene sier at det aller meste av den kraften skal komme fra havvind. Den blir stadig dyrere. Det er risikosport å satse kun på havvind. Kjernekraft reduserer risikoen, og da blir det meningsløst å ikke ville vurdere det.

Trond Mohn-eid

For Seaborg dreier teknologien seg rundt saltsmeltereaktorer, heller enn de mindre lettvannsreaktorene Norsk kjernekraft har målbåret.

– Saltsmeltereaktorer er vel teknologi som ligger et stykke inn i fremtiden?

– Saltsmelteraktorer ligger sannsynligvis noe lengre frem i tid, men mest av alt fordi det regulatoriske ikke er på plass.

Det ene utelukker ikke det andre for Hesthammer og Norsk kjernekraft, som ønsker å bane vei med små, modulære reaktorer – så kalte SMR-er – basert på moden teknologi, frem til ny teknologi kan overta eller utfylle. Idéen om mindre kraftverk, som forsyner industrien lokalt og uten krevende investeringer i et kapasitetssprengt strømnett, er den samme.

Må snakke for seg

– Kjernekraft må snakke for seg og sin teknologi, understreker Arvid Nesse, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Norwegian Offshore Wind overfor Kystens næringsliv.

Han er uenig i at havvind ikke ligger an til å kunne holde de målene som er satt.

– Utsira nord blir tildelt i løpet av året, og alt tyder på at den er i produksjon før 2030. I dag er vi ledende på flytende havvind, og i posisjon til å skape en stor, norsk eksportindustri.

For Nesse og resten av havvindbransjen handler det også om å skape arbeidsplasser, forteller han.

– Vi har studier som sier at denne industrien ligger an til å skape rundt 52.000 arbeidsplasser. Samtidig ser vi at det er en generell kostnadsoppgang. Det gjelder imidlertid også andre samfunnsområder.

Nå håper Nesse på fortgang i det som er målet med arbeidet som nå gjøres.

– Industrialisering. Vi må jobbe hardt for å få opp volumet og kostnadene ned.

– Hvordan er stemningen i bransjen etter at Trollvind ble lagt på is?

– Det endrer i hvert fall ikke noe for Utsira. Trollvind er et helt annet prosjekt, og uten statlig støtte. Støtte er nødvendig for å dra i gang bransjen.

Ulstein på banen

Norsk kjernekraft er ikke alene om å tenke mindre, mobile kraftverk og saltsmeltereaktorer. Også Ulstein Group sitt prisvinnende «Thor»-konsept dreier seg rundt kjernekraft, nærmere bestemt thorium.

Også skipsdesigneren fremholdt at selv om teknologien er ung, er det andre hinder som må overkommes før konseptet kan bli en realitet. Først og fremst teknologiske utfordringer knyttet til ung teknologi, fremdrift om bord, men også til folkeopinion og politisk vilje.

– Både folk og politikere tenker kanskje på kjernekraft som Fukushima og Tsjernobyl.

Helt annen teknologi

Mens inflasjon, dyrtid, folkeopinion og økonomiske rapporter tilsynelatende gir motvind for videre vindkraftutbygging, kan det synes som om kjernekraft i dag har vinden i ryggen.

– Vi opplever langt større aksept for tankene rundt kjernekraft enn bare for få år siden, samtidig som viljen til massiv utbygging av vindkraft synes å være fraværende.

– Ja, egentlig. I tillegg er teknologien rundt kjernekraft en helt annen i dag enn det den var tidligere.

Hesthammer forteller om «et helt enormt trykk og engasjement». Langt mer enn det som inntil nylig var et lunkent «tja» fra myndighetene.

– Det er helt sprøtt hvor fort ting skjer akkurat nå.

Vil unngå naturinngrep

Noe er nemlig i ferd med å skje rundt kjernekraft nesten 40 år etter at Tsjernobyl-ulykken, og på tross av at det meste i samfunnet tilsynelatende handler om vindkraft, havvind og solenergi. Eller kanskje nettopp derfor.

– Til tross for økende strømpriser, ønsker stadig flere innbyggere og politikere å unngå store inngrep i naturen for å hente ut mer energi, sier direktøren med klar adresse til vindkraftbråket i Fosen.

Usikkerheten rundt det kommersielle potensialet til vindkraft er også økende, og lønnsomhetsanalyser gjort av Pareto viser at målet om å hente ut 40 terawattimer med strøm fra vind, sol og vann innen 2030 har en skyhøy kostnad. 420 milliarder kroner.

– For det kunne du bygget tre stykker av Olikuloto 3 i Finland, som er et av de dyreste kjernekraftanleggene som finnes, og fremdeles hatt penger til overs. For havvind er situasjonen enda mye verre med økende materialkostnader og høy inflasjon. Det påvirker også kjernekraft, men i langt mindre grad fordi materialbehovet er så mye mindre.

For Norsk kjernekraft handler det ikke om å overgå finnenes storsatsing på kjernekraft. Mye handler om kortreist energi.

Reaktor i lekter

Der Norsk kjernekraft har snakket om SMR i mindre landbaserte kraftverk, handler det danske konseptet om saltsmeltereaktorer montert i spesialfartøy. Det sparer plass og gir også mulighet til mobil strømforsyning, lik den som deler av handelsflåten forsynte norske byer med under kraftkrisen på 1970-tallet.

– Perfekt for norske fjorder, og der strømnettet ikke har kapasitet. Det geniale er at den kan plasseres på en lekter, beskyttet av en molo innerst i en fjord. I tillegg produserer disse anleggene mye overskuddsvarme. Bruken av restvarmen er et moment som ikke alltid tas med i regnestykket for kjernekraft. Det er snakk om damp på flere hundre grader.

Seaborgs konsept innebærer lektere bygget av Samsung Heavy Industries i Sør-Korea, og med reaktorer på inntil 800 megawatt, levert av Seaborg selv. I første omgang bli industrien bygget opp i Sør-Korea, med et håp om å få den på fote innen 2030.

– Så kan vi ta det regulatoriske med oss, og få det tilpasset lokalt.

– Er det lettere å få tillatelser i Sør-Korea?

– Sør-Korea ligger langt fremme, både med kjernekraft, og har samtidig byggekompetansen fra olje- og offshorenæringen.