Dobling i antallet som vil ha maritim lærlingeplass: – Jenter tenker langsiktig

(Saken er oppdatert 3. august med ferske tall fra Maritim opplæring Nordvest. Også der fortelles det om økning i kvinneandelen)

Rekrutteringskonsulent Aina Lehmann i Maritim opplæring deler gleden med næringen.

– Det er en økende trend med flere kvinner i mannsdominerte yrker. Vi har jobbet målrettet i flere år for å øke kvinneandelen. Siden 1996 har tilsøkingen til lærlingestillinger gjennom oss ligget jevnt på mellom 7 og 9 prosent. Så sent som i fjor lå tallet på 9,5 prosent.

I år ligger tilsvarende tall for Maritim opplæring Sørvest på hele 19,6 prosent.

Viser at jobben bærer frukter

– Dette er en svært gledelig nyhet, sier Mary Ann Mostraum til Kystens næringsliv.

Roslagen-rederen har tatt seg en pust i bakken fra biltur med familien, og prioriterer gladnyhet, softis og mobiltelefon for noen minutter.

Maritim utdanning trenger 100 nye plasser. Sjømannsforbundet mener myndighetene er flaskehalsen.

Les mer

– Dette viser også at jobben som gjøres både i næringen og gjennom opplæringskontoret bærer frukter, og at vi er på rett vei.

Sammen med ektemann Jon Fredrik driver hun Roslagen Shipping, et lite bulkrederi som spesialiserer seg på transport av våte og løse masser, i tillegg til oppdrag med mudring og sandpumping.

Roslagen-rederiet er også en sertifisert opplæringsbedrift, med en til tre lærlinger hvert år de siste 10 til 15 årene. I år er én jente på vei inn som matroslærling.

– I vårt rederi er det kun matroslærlinger vi tar imot.

Tall ikke klare for tre av fire kontor

Så langt er det kun Maritim Opplæring Sørvest som har systematisert tallene for kvinnelige søkere. Fra Maritim Opplæring Nordvest kommer det e-post fra fagkonsulent Jonas Karlsbakk, som har ferske tall for kvinnelige søkere som har takket ja til læreplass vi dem.

– I år er kvinneandelen av de nye lærlingene hele 19 prosent. I fjor var denne på rundt 12 prosent hos oss, forteller han.

Også daglig leder Oddmund Nystad i Sørøst har merket seg en økning.

– Det er flere jenter enn i fjor, uten at vi har regnet på det.

For Maritim Opplæring Nord er tallene derimot på det jevne, forteller daglig leder Bjørn Eirik Johnsen.

– I år har vi tatt inn åtte jenter av totalt 120 lærlinger, sier han til Kystens Næringsliv.

Uten at han har fjorårets tall i hodet, mener han at det representerer en svak stigning.

På skoleskipet Gann merkes det imidlertid en større endring. De ettårige elevplassene om bord kan gi et bilde av hva som skjer til neste år, tror Lehmann ved Sørvest-kontoret. Det kan innebære en ytterligere økning.

– Over 30 prosent av søkerne var jenter. Om ett år kan mange av disse være søkere til nettopp lærlingeplasser, tror hun.

Lehmann forteller at plassene om bord på skoleskipet er låst til flere landsdeler.

– Vi kunne derfor hatt enda flere jenter.

Tenker langsiktig

Stadig flere søker seg til maritim utdanning

Les mer

– Hva sier jentene selv om eget yrkesvalg?

– Det er ofte litt tilfeldig, slik det jo også kan være for gutter. Samtidig tror jeg at jenter tenker noe mer langsiktig, og at de tenker seg tilbake på land og inn i andre karrierer etter hvert, sier Mostraum.

Hun ser på kvinner på land som en kjemperessurs, med yrkesvalg videre inn i både direktorat og til rederiene.

– Så må vi bare være flinke til å ta vare på de, slik at de står i yrket.

Selv er hun nestleder i Kystrederiene, og har i tillegg mangeårig styreplass i Maritimt opplæring sentralt. For henne kom veien inn i familierederiet gjennom økonomiutdanning og kjærlighet.

– Selv seiler jeg ikke, ler hun.

Hun er tydelig på at næringen først og fremst trenger kompetanse, uavhengig av kjønn. Samtidig er det et stort pluss med flere kvinner på vei inn, ikke minst for eget rederi. Der er det stort sett kun menn om bord.

– Vi ønsker en endring, også hos oss selv.

Bindeledd mellom næring og utdanning

Slår full alarm og samler næringen etter urovekkende mobbefunn

Les mer

Maritim opplæring er et bindeledd mellom rederier og utdanningsinstitusjoner, og de ulike distriktskontorene sørger for en jevnt økende strøm av lærlinger og kadetter til medlemsrederiene. Lehmann og kollegene på Maritim Opplæring Sørvest har ansvaret for rederier mellom Bergen og Kristiansand. Selv har hun fast kontorplass i Haugesund, i det svært maritimt rettede Haugalandet.

I år sørger kontoret for plasser til hele 194 lærlinger innenfor fagene matros, motormann og skipselektriker.

– 38 av disse var jenter, forteller Lehmann.

Mostraum i Roslagen-rederiet tror mye av forklaringen bunner i fremsnakking av yrkesvalgene, og at særlig opplæringskontorene har hatt søkelys på å være ute blant ungdom og vise ansikt.

– Selv har jeg vært mye rundt på skoler for å snakke opp min egen næring.

Her får lokal leverandørindustri ungdommen til å flytte hjem for å jobbe

Les mer

– Hva forteller du da?

– At det er et spennende, fremtidsrettet yrke inn i det maritime, ikke minst i lys av omstillingen til det grønne skiftet som pågår nå. Maritim næring har et hav av muligheter, og det er viktig kompetanse som vi også kommer til å trenge i fremtiden.

Flere faktorer

Noen bastant forklaring på hvorfor søkertallet har doblet seg i 2023 har ikke Lehmann i opplæringskontoret, men hun tror at det er en kombinasjon av flere faktorer.

– Bransjen jobber med omdømmet, og vi har kampanjer som både retter seg mot de yngste som står på terskelen til å velge utdanningsvei, og til høyere utdanning. Kombinasjonen av alt gjør kanskje at søkerne ser gode muligheter.

At bransjen har slitt med et omdømmeproblem er velkjent. Det kan imidlertid også ha en bivirkning i form av bevisstgjøring om yrkesveien, tror hun.

– Det er klart at metoo-saker og mobbesaker trekker ned, men jeg tror at man ser slike saker uansett hvilken næring man leter i.

Rederiene skriker etter folk, men på Østlandet velger så få unge maritim utdanning at tilbudet kan bli redusert

Les mer

Hun er selv trygg på at næringen hun er representant for i stor grad tar hånd om problemene som oppstår.

– Selv har vi hatt svært lite utfordringer, og oppgjøret som har vært rundt metoo i ulike sektorer er i tillegg et tydelig signal ut.

Generasjonsskifte i emning

Lehmann ser i tillegg at det er noe av et generasjonsskifte på gang.

– Unge i dag er ikke så låst i rammene for hva som er mannsdominerte yrker. De tenker kanskje heller at «dette er noe for meg», og er kanskje ikke så redd for å bryte tradisjoner.

Behovet er stort, likevel nekter fylket skolen å utdanne sjøfolk. – En uting, mener Harald Tom Nesvik.

Les mer

Hun trekker spesielt fram prosjektet Maritim karriere, som er et samarbeid mellom Norges Rederiforbund og Maritimt Forum, og finansiert av Stiftelsen for norsk maritim kompetanse.

Prosjektet er et ledd i arbeidet med å få ungdom i alderen 18 til 25 år til å velge fagrettet utdanning. Samtidig har kampanjene vært tydelige på å få jenter til i tillegg å velge bort det som omtales som «tradisjonell» fagutdanning, altså helse- og oppvekstfag.

I starten av mai kunne Tuva Kantardjiev Wettland, som er rådgiver i Norges Rederiforbund og samtidig en av to primus motorer bak Maritim karriere, notere seg at søkertallene viste en generell oppgang «over hele fjøla», som hun sa til Kystens næringsliv den gang.

Også da var Vestlandet i têt. Blant annet opplevde Høgskolen på Vestlandet og studieretningen marinteknikk et oppsving på 20 prosent fra året før.