FMV-sjefen advarer mot å «gå skoen av seg» i nye marked

Hugo Strand har flere roller å fylle, og det meste handler om verft.

– Jeg har jo enten bransjecapsen eller verftshjelmen på. Caps og hjelm, sier Strand og ler.

Når Kystens Næringsliv spør verftssjefen ved Fitjar mekaniske verksted – FMV – om stoda ved verftet, går han derfor like gjerne inn i rollen som styreleder i Norske skipsverft.

Fruktbare samtaler

Med nok et Aqua Nor under beltet, har han hatt «fruktbare samtaler» med en oppdrettsnæring som i nesten ett år har sviktet nettopp verftsnæringen.

– Vi ser at oppdrett ennå sitter på gjerdet, men det som foregår skyldes ikke bare grunnrenteskatten. Det er mange faktorer.

Strand trekker frem næringens egen sen-kovid, krig i Ukraina, inflasjon og en el-krise som bare så vidt har sluppet grepet. Det som for tre år siden var en brønnbåt til 500 millioner, er i dag en brønnbåt til 750 millioner kroner.

– El-krisen har vært tung nettopp i vår region sør for Bergen, med fem ganger høyere priser enn i resten av Norge. Det kommer på toppen av en klønet lakseskatt, i tillegg til ekstrakostnader og utfordringer med stål og materialanskaffelser. Det finnes lyspunkter, men summen av alt virker imot.

Hans eget verft er ikke «så verst rammet», bedyrer han.

Bedre lønnsomhet enn i rekordåret

Fitjar mekaniske verksted er heleid av Møgster-familiens selskap Laco – Austevoll er noen trålkast nord–vest – og har avdelingskontor i Flekkefjord og Molde. Totalt sysselsetter FMV 123 fast ansatte og 14 ekstrahjelper.

2021 ga en omsetning på 636 millioner kroner, mens 2022 viste en liten nedtur med 566 millioner kroner. Begge blekner mot toppåret i 2019, som klokket inn en drøy milliard ved verftet.

I en bransje som svinger med både kontrakter og ledetid, endte imidlertid resultat før skatt i 2022 på 25,7 millioner kroner jevngodt med toppåret i 2019. Det lå på 26,6 millioner kroner.

Det året forsvant nemlig mye av omsetningen i FoU, risikobelastning og utgifter.

– Lønnsomheten i 2022 var betydelig bedre da omsetningen var mye lavere.

For 2022 knytter driften seg til et nybygget prosessfartøy av HFMV-design, en større ombygging av et skip til snøkrabbefartøy, påbegynt ombygging av et servicefartøy til bløggefartøy, i tillegg til produksjon av flere batterikonteinere for offshorefartøy.

Strand kan ikke love et bedre 2023 enn det fjoråret ga. 2023 får et svakere resultatet enn 2022. Det skyldes en kombinasjon av høyere kostnadsnivå og lavere aktivitet, forteller Strand.

– Men vi skal få noe til, likevel. Blant annet gir en svak norsk krone muligheter for utenlandske rederi. Så langt har vi ordrereserver frem til første kvartal i 2025, sammen med en del pågående salg. Vi har ennå mye ledig kapasitet, sier Strand.

– Mange går skoen av seg

– Historien viser at mange går skoen av seg når de satser på nye fartøytyper, nye kunder og design. Det handler om kommersiell risiko.

Med oppsving i offshore og satsing på offshore vind, strekker mange verft seg etter nye kunder. Selv om FMV har tatt enkeltoppdrag for landindustri, har de så langt vegret seg for å satse tungt på upløyd mark.

Det har betydd satsing på bløggebåter og arbeidsbåter.

– Vi leverte vår første bløggebåt i 2019, og vår tiende nå i vår. Denne satsingen har vært riktig.

Strand og eierne har også valgt å investere målrettet for å møte kravene i et noe tryggere marked på ombygging og service.

– Større løftevogn, for eksempel. Den forrige tok 300 tonn, nå løfter vi 900 tonn. Så langt i år har vi merket et oppsving nettopp i service-segmentet.

Det betyr at verftet satser på de sterkeste føttene de har, service og ombygging, i tillegg til egne design på arbeidsbåter, bløggebåter, brønnbåter og pelagiske fiskebåter.

Selv om størrelsen på løftevognen setter en grense for skrogdimensjoner, kan verftet sluttføre komplette jobber fra design til nøkkeloverlevering.

– Slik som FMV54 «Mimmi» for Finnsnes Dykk & Anleggservice, som vi bygget komplett på FMV på 14 måneder. Vi føler at vi lykkes godt med egne satsinger.

Designsamarbeid i Ålesund

Neste fartøy som skal leveres er et ombyggingsoppdrag for FSV, en forlenget arbeids- og bløggebåt som skal stå klar i september. Den følges av en taretråler som skal leveres komplett rett over nyttår.

– Nylig ble også prosessbåten FMV56 kontrahert. Også den for FSV, og skal stå klar i første kvartal 2025.

FMV56 er et slikt Aurora-design. Det er imidlertid for et marked for kontraheringer som er i en bølgedal. Oppdraget er for en internasjonal kunde av FSV.

– Innovasjonen stopper opp når lokomotivene dras ned. Når handlingsrommet til oppdretterne begrenses, blir det mindre FoU-oppdrag og færre nybygg. Det er en reell trussel mot hele vår maritime leverandørindustri.

Strand peker på at hans egen industri opplever høy grad av statlig forfordeling, spesielt med verdiskapning og arbeidsplasser opp mot oljeindustri, rederi, vindkraft og landbruk.

– Når du sammenligner hvor mye støtte myndighetene gir, mener jeg det er solid grunnlag for å kritisere myndighetene og «virkemiddelapparatet». Det kunne og burde vært bygd langt flere fartøy ved norske skipsverft.

Frykter nedturen dras med videre

Strand frykter dét er faktorer næringen skal dra med seg videre inn i neste år.

– Leser du årsrapportene fra oppdretterne i for eksempel Mowi og Salmar, ser du at siste ord ikke er sagt, selv om det ikke kan stikkes under en stol at sjømat for tiden er godt betalt.

Strand velger å ikke uttale seg på vegne av alle verft – nå har hjelmen vært delvis på – men tror alle ser de samme mørke skyene.

– En del verft gjør det bra, som for eksempel Aas og Larsnes. Samtidig sliter de store verftene, slik som Vard og Ulstein. Hos oss på FMV hadde resultatet vært et annet uten meromkostningene fra kovid, stålprisene, el-priser og redusert aktivitet fra havbruk.

Tilgangen på kompetanse

Tilgangen på kompetanse og arbeidskraft er en het potet i verftsnæringen. FMV er ikke unntak. Hvert år er derfor mellom fire og seks lærlinger innom verftet, i håp om at de vil bli stedfast.

– Det ropes etter arbeidskraft over alt i samfunnet. Vi er én av mange i det markedet, men prøver å høyne innen maskin og elektro. Samtidig har vi en ny innleielov. Bransjen vår svinger veldig og i takt, og det er for tiden betydelig inflasjon og press på lønninger. Ingen skipsverft har økonomi til å ansette alle fast.

– Det gjør den, men det gir fort mye administrasjon, og som sagt svinger bransjen i takt. Jeg opplever denne typen lover er innført for å løse et Oslo-problem, samtidig som det rammer alle næringene på kysten.

Nå har Strand forbundscapsen på.

– Jeg lover oppvask med myndighetene, blant annet rundt innleieloven og åpenhetsloven. Vi har opplagt mange andre utfordringer vi heller burde brukt kreftene på.